Patrul Rinpoche

Dzogchen

Patrul Rinpoche

(1808-1887)

 

In nyingmapa-skolen, som Patrul Rinpoche tilhørte og som er den eldste tradisjonen i tibetansk buddhisme, finnes det to typer overføringer. Den ene er kahma, eller den muntlige linjen, som overføres fra lærer til student gjennom århundredene. Den andre er den mirakuløse og direkte linjen som kalles terma eller åndelige skatter. Disse ble gjemt i det åttende århundre av Padmasambhava og hans store kvinnelige disippel Yeshe Tshogyal for senere å bli gjenfunnet på et passende tidspunkt. [Patrul Rinpoches bok] Ordene til min perfekte lærer er en forklaring på de forberedende praksiser av Longchen Nyingtik, Hjerteessensen av det store univers, en åndelig skatt som ble oppdaget av Rigdzin Jigme Lingpa.

 

Jigme Lingpa praktiserte og mestret de belæringene han hadde oppdaget, og leverte de så videre til noen få nære disipler som var i stand til å bli rene holdere av læren. En av disse var Patrul Rinpoches lærer, Jigme Gyalwai Nyugu, som etter å ha tilbrakt mye tid med Jigme Lingpa i sentral-Tibet, returnerte til Kham (øst i Tibet). Der praktiserte han det Jigme Lingpa hadde lært han og levde på en fjern åsside bare i en grop i bakken, uten engang å ha en grotte som beskyttelse og bare med ville planter som føde. Han brydde seg ikke om velvære og bekvemmelighet, men var fast bestemt på å gi slipp på alle verdlige hensyn og konsentrere seg om det endelige målet av realisering. Gradvis samlet det seg disipler rundt han som levde i telt på den forblåste fjellsiden. En av disse var den unge Patrul, som mottok belæringene i denne teksten [Ordene til min perfekte lærer] fra han, ikke mindre enn fjorten ganger. Senere studerte Patrul også med mange andre av datidens store lamaer, inkludert den høyst utradisjonelle Do Khyentse Yeshe Dorje, som introduserte han direkte til sinnets natur.

 

Gjennom hele sitt liv etterlignet Patrul Rinpoche den kompromissløse enkelheten til sin lærer. Selv om han hadde blitt gjenkjent som en gjenfødt lama, eller tulku, i barndommen – hans navn er en forkortelse av Palgye Tulku – og han normalt ville ha hatt en høy posisjon i et kloster, brukte han livet på å vandre fra sted til sted, overnattet i det fri, forkledd som en vanlig tigger. Hvis han ble tilbudt gull eller sølv lot han det ofte bli liggende igjen på bakken fordi han mente at rikdom bare var en kilde til vanskeligheter. Selv da han hadde blitt en berømt lærer reiste han rundt uten å bli gjenkjent og levde på den samme enkle og ubekymrede måten. Det finnes en historie om en lama som han møtte på sine reiser som mente Patrul Rinpoche var en bra kar som kunne dra nytte av å lære en usedvanlig tekst og underviste han denne [Ordene til min perfekte lærer].

 

Ved et annet tilfelle reiste han med en fattig enke og hjalp henne med å koke og ta vare på hennes barn ved å bære dem på ryggen. Da de ankom bestemmelsesstedet unnskyldte Patrul Rinpoche seg med at han hadde et viktig ærend. Kvinnen hadde hørt at den store Patrul Rinpoche skulle undervise ved klosteret. Da hun gikk dit for å høre på, så hun til sin forbløffelse sin reisekamerat instruere en stor forsamling oppe fra tronen. På slutten av undervisningen ba han om at alle ofringer skulle gis til henne.

 

Han var særdeles snill mot sine studenter, men også særdeles tøff. Han behandlet tiggere og konger på akkurat samme måte. I alle situasjoner var hans eneste interesse å gagne andre, og sa alltid det som var mest nyttig, uavhengig av takt og tone.

 

Oversatt fra The Words of My Perfect Teacher, Padmakara Translation Group.

Patrul Rinpoches grotte. © Aksel Sogstad

Inne i grotten. Den er i daglig bruk. © Aksel Sogstad

Fra grotten er det god utsikt over det berømte Dzogchen-universitetet (i midten, litt til venstre i bildet). © Aksel Sogstad